Mina og meg
+ oppvekst og fremtidstro
Når vi drar på tur til Svalbard, gjør vi det med mer enn ski og pulk. Vi tar med oss nysgjerrighet, lek og ekte spørsmål om naturen vi er en del av, og om oss selv. Før vi drar ut på tur spør vi oss selv alltid: Hva kan vi fylle turen med av lek og læring som gjør det gøy og spennende for oss? Nå inviterer vi deg til å bli med oss å undre, reflektere og lære. Gjennom samarbeid med flere fagmiljøer innen miljø og klima og oppvekst har vi funnet frem til gøyal viten og innsikt, men hvor vi også blir utfordret med sprøsmål vi skal reflektere rundt. Og i tillegg får Mina et helt eget forskningsoppdrag hvor hun skal samle snøprøver underveis. Bli med oss på turen og vær nysgjerrig sammen med oss!
Visste du at isbjørn og brunbjørn faktisk kan få barn sammen? Det har skjedd noen få ganger at en isbjørn og en brunbjørn har fått unger. Disse kalles noen ganger for “pizzbjørn” eller “grolar bear” på engelsk.
Visste du at polarreven kan overleve i temperaturer ned mot –50 °C? Den har en av de varmeste pelsene i hele dyreverdenen – og pels også under potene for å holde varmen mot isen.
Visste du at reinsdyrene på Svalbard er litt lavere og rundere enn andre rein? Det er fordi korte bein og tett kropp hjelper dem å holde varmen i kulda. Naturen har rett og slett laget dem perfekt for Arktis!
Hva skjer med isbjørnen når isen smelter?
Isbjørnen jakter sel fra havisen. Når isen smelter tidligere om våren og legger seg senere om høsten, får bjørnen kortere jaktsesong.
Noen isbjørner tilpasser seg ved å bruke mer tid på land – men land gir ikke like energirik mat som sel.
Isbjørnen er ekstremt tilpasset is. Derfor er den ekstra sårbar når isen endrer seg.
Hvorfor er noen dyr mer sårbare?
I havet lurer mange farer som stresser dyr. Forskere prøver å finne ut hvorfor noen dyr tåler stress dårligere enn andre. Blåskjell er mindre sårbare enn andre, og det er kanskje derfor de nå finnes på Svalbard?
Barn bytter ut leken i skogen med skjerm
Vi lever i en tid hvor barna våre vokser opp med skjermer i lomma og varsler i hånda. Det er ikke feil – det er bare virkeligheten. Men Mina og meg tror på balanse. Vi tror på kalde kinn, våte votter og latter som sitter igjen i kroppen lenge etter at turen er over.
For oss handler denne ekspedisjonen ikke bare om å krysse Svalbard. Den handler om å vise at eventyret finnes rett utenfor døra. At naturen fortsatt kan være en lekeplass. At relasjoner styrkes når vi deler motvind, mestring og varm kakao i teltet. Les mer her
Mina lærer om forskning, klimaendring og evighetskjemikalier
Når vi kommer til Longyearbyen skal Mina besøke forskere ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Der får hun med seg små flasker som hun skal fylle med snø underveis på turen.
Snøen vi samler inn skal undersøkes i et laboratorium etter ekspedisjonen. Forskerne skal se om de finner såkalte evighetskjemikalier i snøen. Dette er stoffer som mennesker har laget, og som nesten ikke brytes ned i naturen. De kan være skadelige for både dyr og miljø, og de kan fraktes langt – helt til Arktis – gjennom luft og vann.
– Det er viktig at barn lærer hvordan vi mennesker påvirker naturen, og hva vi kan gjøre for å ta vare på den. Ved å bli kjent med Svalbard kan barn forstå mer om det unike økosystemet der og hvorfor det er viktig å beskytte det, sier professor Raul Primicerio ved UiT Norges arktiske universitet. Han leder forskningsprosjektet CLEAN.
CLEAN er et forskningsprosjekt i regi av Framsenteret, ledet av UiT. Hele 94 forskere fra 13 ulike institusjoner samarbeider i prosjektet. De jobber med å finne ut hvordan klimaendringer og menneskeskapte stoffer påvirker naturen i nordområdene.
Dette er spørsmål Mina lurer på:
🌨️ Hva skjer egentlig med snøen når det blir varmere?
Blir den annerledes inni?
🐻 Hva skjer med dyrene som bor her når isen smelter?
Hvor drar de?
🧊 Hvis isen på Svalbard smelter – hvor blir vannet av?
🌍 Er det mulig at vi voksne kan klare å stoppe det – hvis vi bestemmer oss?
🧪 Hva kan jeg, som er 10 år, faktisk bidra med?
❄️ Er det sant at Arktis varmes opp raskere enn resten av verden? Hvorfor det?
🧭 Hvordan vet forskerne egentlig at klimaet endrer seg?
🌱 Kan naturen reparere seg selv – hvis vi gir den en sjanse?
Bli med å leke, lære og utforske for en bedre oppvekst
Bli med å leke, lære og utforske for en bedre oppvekst
“ Vi heier på tøffe barn som er glade i og utforsker naturen. Derfor vil vi være med på denne reisen med Mina og Alexander. Mina skal på en tur ingen barn har gått før, og viser at barn kan få til nesten alt! Samtidig skal hun bidra til viktig forskning om snøen i Arktis. Vi håper Mina inspirerer andre barn til å oppleve og utforske den fantastiske naturen vår.
Du kan også gjøre en forskjell for miljøet!
Vi heier på små og store utebarn som får et forhold til seg selv, hverandre og naturen
Quiz: Dyrene på Svalbard
💭 Gjett først – åpne svaret og se om du hadde rett.
-
En isbjørn kan lukte mat på flere kilometers avstand – noen ganger opptil 20 km under riktige forhold.
Luktesansen deres er ekstremt utviklet og hjelper dem å finne sel på drivisen. -
Ja! Fjellreven skifter pels etter årstid. Om vinteren er den helt hvit for å gå i ett med snøen. Om sommeren blir den brun eller grå for å kamuflere seg i stein og tundra.
-
Svalbardreinen lever av lav, mose, gress og små planter.
De er mindre enn rein på fastlandet og har korte bein og tykk pels for å tåle kulden. -
Nei. Pingviner lever bare på den sørlige halvkule. På Svalbard finner vi derimot mange sjøfugler – blant annet lomvi, polarlomvi og alkekonge.
-
Ja. Sel hviler ofte på isflak mellom jaktturene sine. De må opp til overflaten for å puste, men kan dykke i mange minutter av gangen.
-
Ja! I sommerhalvåret kan man se blant annet hvithval (beluga), vågehval og noen ganger blåhval i farvannet rundt Svalbard.
-
Polarmåke og snøugle er blant rovfuglene på Svalbard.
Snøugla er sjelden, men mektig – og lever hovedsakelig av lemen når de finnes.
Vi skal undre oss sammen med CICERO – Senter for klimaforskning
Hva skjer egentlig med klimaet i Arktis? Hvordan påvirker det livet vårt – og fremtiden til barn som Mina?
Sammen med CICERO – Senter for klimaforskning – ønsker vi å løfte frem det viktigste utgangspunktet for all forskning: undring.
På turen over Svalbard skal Mina stille spørsmål, observere naturen og dele refleksjoner underveis. Hva ser hun? Hva legger hun merke til? Hva lurer hun på? Og hva kan vi voksne lære av barns blikk på verden?
Hva er et vippepunkt?
Tenk deg at du står på en huske.
Hvis du lener deg litt frem og tilbake, skjer det ikke så mye.
Men hvis du lener deg litt for langt én vei – så tipper du plutselig over.
Et vippepunkt i naturen er litt det samme.
Det betyr at noe kan forandre seg så mye at det ikke klarer å gå tilbake igjen.
I Arktis skjer klimaendringene ekstra raskt – faktisk fire ganger raskere enn mange andre steder på jorda. Derfor følger forskerne ekstra nøye med der.
Bilde: Ekspedisjon i Arktis, Morven Muilwijk, Norsk Polarinstitutt
Les mer på CICERO
Når Arktis blir varmere – merker hele verden det
Arktis er det stedet på jorda som varmes opp aller raskest. Faktisk skjer oppvarmingen der fire ganger raskere enn i resten av verden. Det betyr at isen smelter fortere, havet blir varmere, og naturen endrer seg raskt.
Mellom 1992 og 2020 mistet Grønlandsisen omtrent 5000 gigatonn med is. Det er nesten umulig å forestille seg hvor mye det er – men tenk deg at hele Texas i USA ble dekket av et åtte meter tykt lag med is. Så mye is har forsvunnet.
Når isen i Arktis smelter, påvirker det ikke bare isbjørner og mennesker som bor der. Det kan påvirke vær, havstrømmer og stormer i hele verden – også her hjemme i Norge. Det kan føre til mer ekstremvær, endringer i havnivå og nye utfordringer for både natur og mennesker.
Bildet er fra Framstredet i forbindelse med MOSAiC-ekspedisjonen med RV Polarstern våren 2020. Foto: Morven Muilwijk, Norsk Polarinstitutt
Les mer på CICERO
Hva skjer med klimapolitikken i Europa?
I Europa samarbeider mange land om å ta vare på klimaet. De har laget planer for å kutte utslipp og bruke mer fornybar energi som sol og vind.
Men det er ikke alltid lett. Noen voksne mener det går for fort. Andre mener det går for sakte. Noen er bekymret for jobber og økonomi. Andre er mest bekymret for naturen og framtiden. Les mer her
Så spørsmålet er: Vil Europa fortsette å satse på klima når det blir vanskelig?
Mina undrer seg over dette:
– Hvorfor er det så vanskelig for voksne å bli enige om å ta vare på jorda?
– Kan man både passe på naturen og samtidig skape trygge jobber?
– Hva skjer hvis vi venter for lenge?
Bildet viser Skodas fabrikk i Tsjekkia, en bilprodusent det faktisk ikke går så aller verst med. (Foto: Zdeněk Fiedler, Creative Commons)
Vi samarbeider med CICERO – Senter for klimaforskning
Hva har skjedd her?CICERO er Norges største forskningsmiljø på klima. Her jobber både naturvitere og samfunnsforskere med å forstå hvordan klimaet endrer seg – og hva det betyr for mennesker, samfunn og fremtid.
Arktis er den regionen i verden som varmes opp raskest – fire ganger raskere enn resten av kloden. Det som skjer på Svalbard påvirker ikke bare isen der oppe, men også vær, hav og liv over hele planeten.
For CICERO er det viktig at barn får stille spørsmål.
– Undring er selve starten på all forskning. Jo mer vi undrer oss, jo mer kan vi forstå om verden rundt oss – og jo bedre kan vi forberede oss på fremtiden, sier forskningsleder Marianne Tronstad Lund i CICERO.
Mina skal bidra med filmklipp og refleksjoner fra turen. Hva ser hun? Hva undrer hun seg over? Hva kan voksne lære av barns blikk på klima og natur?
Vi tror fremtidstro starter med nysgjerrighet.
På turen skal vi registrere søppel der vi ser det.
Med Hold Norge Rent på laget skal vi:
dokumentere funn av søppel
registrere type og mengde
Små observasjoner kan gi viktig innsikt.
