Mina og meg
+ oppvekst og fremtidstro
Da vi dro til Svalbard, tok vi med oss mer enn ski og pulk. Vi tok med oss nysgjerrighet, lek og mange spørsmål om naturen vi er en del av – og om oss selv.
Gjennom dagene på tur fikk vi oppleve en natur som både imponerte, utfordret og lærte oss noe nytt. Vi møtte mennesker med viktig kunnskap, fikk innblikk i forskning på klima og miljø, og ble stadig minnet på hvor tett knyttet vi er til naturen rundt oss.
Underveis samlet Mina snøprøver til sitt eget forskningsoppdrag, stilte spørsmål, undret seg og gjorde observasjoner som ga oss nye perspektiver. Kanskje er det nettopp det som er det viktigste vi tar med oss hjem – ikke alle svarene, men nysgjerrigheten til å fortsette å stille spørsmål.
Takk for at du har vært med oss på reisen. Vi håper opplevelsene, refleksjonene og historiene fra Svalbard kan inspirere flere til å være nysgjerrige, utforske naturen og huske noe Mina sa underveis:
«Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi oss selv. Fordi vi er naturen.»
Visste du at isbjørn og brunbjørn faktisk kan få barn sammen? Det har skjedd noen få ganger at en isbjørn og en brunbjørn har fått unger. Disse kalles noen ganger for “pizzbjørn” eller “grolar bear” på engelsk.
Visste du at polarreven kan overleve i temperaturer ned mot –50 °C? Den har en av de varmeste pelsene i hele dyreverdenen – og pels også under potene for å holde varmen mot isen.
Visste du at reinsdyrene på Svalbard er litt lavere og rundere enn andre rein? Det er fordi korte bein og tett kropp hjelper dem å holde varmen i kulda. Naturen har rett og slett laget dem perfekt for Arktis!
Hva skjer med isbjørnen når isen smelter?
Isbjørnen jakter sel fra havisen. Når isen smelter tidligere om våren og legger seg senere om høsten, får bjørnen kortere jaktsesong.
Noen isbjørner tilpasser seg ved å bruke mer tid på land – men land gir ikke like energirik mat som sel.
Isbjørnen er ekstremt tilpasset is. Derfor er den ekstra sårbar når isen endrer seg.
Hvorfor er noen dyr mer sårbare?
I havet lurer mange farer som stresser dyr. Forskere prøver å finne ut hvorfor noen dyr tåler stress dårligere enn andre. Blåskjell er mindre sårbare enn andre, og det er kanskje derfor de nå finnes på Svalbard?
Barn bytter ut leken i skogen med skjerm
Vi lever i en tid hvor barna våre vokser opp med skjermer i lomma og varsler i hånda. Det er ikke feil – det er bare virkeligheten. Men Mina og meg tror på balanse. Vi tror på kalde kinn, våte votter og latter som sitter igjen i kroppen lenge etter at turen er over.
For oss handler denne ekspedisjonen ikke bare om å krysse Svalbard. Den handler om å vise at eventyret finnes rett utenfor døra. At naturen fortsatt kan være en lekeplass. At relasjoner styrkes når vi deler motvind, mestring og varm kakao i teltet. Les mer her
Minas forskningsoppdrag på Svalbard
Da vi kom til Longyearbyen fikk Mina møte forskere fra forskningsprosjektet CLEAN ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Der fikk hun med seg små prøveflasker som hun skulle fylle med snø underveis på ekspedisjonen.
Gjennom turen samlet Mina snøprøver på ulike steder. Prøvene er nå sendt til forskerne, som skal undersøke dem i laboratoriet. Målet er å finne ut om snøen inneholder såkalte evighetskjemikalier – menneskeskapte stoffer som brytes svært sakte ned i naturen og som kan transporteres over lange avstander gjennom luft og vann.
Det er ganske utrolig å tenke på at stoffer som slippes ut langt unna Arktis kan ende opp i snøen på Svalbard.
– Det er viktig at barn lærer hvordan vi mennesker påvirker naturen, og hva vi kan gjøre for å ta vare på den. Ved å bli kjent med Svalbard kan barn forstå mer om det unike økosystemet der og hvorfor det er viktig å beskytte det, sier professor Raul Primicerio.
CLEAN er et forskningsprosjekt ledet av UiT Norges arktiske universitet og organisert gjennom Framsenteret. Forskere fra en rekke institusjoner samarbeider for å forstå hvordan klimaendringer og menneskeskapte stoffer påvirker naturen i nordområdene.
Men kanskje det viktigste ikke var prøvene Mina samlet.
Det var spørsmålene hun tok med seg hjem.
Spørsmål Mina fortsatt undrer seg over
🌨️ Hva skjer egentlig med snøen når klimaet blir varmere?
🐻 Hva skjer med dyrene som lever i Arktis når isen trekker seg tilbake?
🧊 Hvor blir alt vannet av når breene smelter?
🌍 Kan vi mennesker fortsatt gjøre nok til å bremse klimaendringene?
🧪 Hvordan kan barn og unge bidra til å ta vare på naturen?
❄️ Hvorfor varmes Arktis opp raskere enn resten av verden?
🧭 Hvordan vet forskerne at klimaet er i endring?
🌱 Kan naturen finne tilbake til balansen dersom vi gir den tid og rom?
For selv om ekspedisjonen er over, er nysgjerrigheten fortsatt på vei.
Bli med å leke, lære og utforske for en bedre oppvekst
Bli med å leke, lære og utforske for en bedre oppvekst
“ Vi heier på tøffe barn som er glade i og utforsker naturen. Derfor vil vi være med på denne reisen med Mina og Alexander. Mina skal på en tur ingen barn har gått før, og viser at barn kan få til nesten alt! Samtidig skal hun bidra til viktig forskning om snøen i Arktis. Vi håper Mina inspirerer andre barn til å oppleve og utforske den fantastiske naturen vår.
Du kan også gjøre en forskjell for miljøet!
Vi heier på små og store utebarn som får et forhold til seg selv, hverandre og naturen
Quiz: Dyrene på Svalbard
💭 Gjett først – åpne svaret og se om du hadde rett.
-
En isbjørn kan lukte mat på flere kilometers avstand – noen ganger opptil 20 km under riktige forhold.
Luktesansen deres er ekstremt utviklet og hjelper dem å finne sel på drivisen. -
Ja! Fjellreven skifter pels etter årstid. Om vinteren er den helt hvit for å gå i ett med snøen. Om sommeren blir den brun eller grå for å kamuflere seg i stein og tundra.
-
Svalbardreinen lever av lav, mose, gress og små planter.
De er mindre enn rein på fastlandet og har korte bein og tykk pels for å tåle kulden. -
Nei. Pingviner lever bare på den sørlige halvkule. På Svalbard finner vi derimot mange sjøfugler – blant annet lomvi, polarlomvi og alkekonge.
-
Ja. Sel hviler ofte på isflak mellom jaktturene sine. De må opp til overflaten for å puste, men kan dykke i mange minutter av gangen.
-
Ja! I sommerhalvåret kan man se blant annet hvithval (beluga), vågehval og noen ganger blåhval i farvannet rundt Svalbard.
-
Polarmåke og snøugle er blant rovfuglene på Svalbard.
Snøugla er sjelden, men mektig – og lever hovedsakelig av lemen når de finnes.
Vi har undret oss sammen med CICERO – Senter for klimaforskning
Hva skjer egentlig med klimaet i Arktis? Hvordan påvirker det livet vårt – og fremtiden til barn som Mina?
Sammen med CICERO – Senter for klimaforskning – ønsker vi å løfte frem det viktigste utgangspunktet for all forskning: undring.
På turen over Svalbard stille Mina spørsmål, observere naturen og delte refleksjoner underveis.
Hva er et vippepunkt?
Tenk deg at du står på en huske.
Hvis du lener deg litt frem og tilbake, skjer det ikke så mye.
Men hvis du lener deg litt for langt én vei – så tipper du plutselig over.
Et vippepunkt i naturen er litt det samme.
Det betyr at noe kan forandre seg så mye at det ikke klarer å gå tilbake igjen.
I Arktis skjer klimaendringene ekstra raskt – faktisk fire ganger raskere enn mange andre steder på jorda. Derfor følger forskerne ekstra nøye med der.
Bilde: Ekspedisjon i Arktis, Morven Muilwijk, Norsk Polarinstitutt
Les mer på CICERO
Når Arktis blir varmere – merker hele verden det
Arktis er det stedet på jorda som varmes opp aller raskest. Faktisk skjer oppvarmingen der fire ganger raskere enn i resten av verden. Det betyr at isen smelter fortere, havet blir varmere, og naturen endrer seg raskt.
Mellom 1992 og 2020 mistet Grønlandsisen omtrent 5000 gigatonn med is. Det er nesten umulig å forestille seg hvor mye det er – men tenk deg at hele Texas i USA ble dekket av et åtte meter tykt lag med is. Så mye is har forsvunnet.
Når isen i Arktis smelter, påvirker det ikke bare isbjørner og mennesker som bor der. Det kan påvirke vær, havstrømmer og stormer i hele verden – også her hjemme i Norge. Det kan føre til mer ekstremvær, endringer i havnivå og nye utfordringer for både natur og mennesker.
Bildet er fra Framstredet i forbindelse med MOSAiC-ekspedisjonen med RV Polarstern våren 2020. Foto: Morven Muilwijk, Norsk Polarinstitutt
Les mer på CICERO
Hva skjer med klimapolitikken i Europa?
I Europa samarbeider mange land om å ta vare på klimaet. De har laget planer for å kutte utslipp og bruke mer fornybar energi som sol og vind.
Men det er ikke alltid lett. Noen voksne mener det går for fort. Andre mener det går for sakte. Noen er bekymret for jobber og økonomi. Andre er mest bekymret for naturen og framtiden. Les mer her
Så spørsmålet er: Vil Europa fortsette å satse på klima når det blir vanskelig?
Mina undrer seg over dette:
– Hvorfor er det så vanskelig for voksne å bli enige om å ta vare på jorda?
– Kan man både passe på naturen og samtidig skape trygge jobber?
– Hva skjer hvis vi venter for lenge?
Bildet viser Skodas fabrikk i Tsjekkia, en bilprodusent det faktisk ikke går så aller verst med. (Foto: Zdeněk Fiedler, Creative Commons)
Vi samarbeider med CICERO – Senter for klimaforskning
Hva har skjedd her?CICERO er Norges største forskningsmiljø på klima. Her jobber både naturvitere og samfunnsforskere med å forstå hvordan klimaet endrer seg – og hva det betyr for mennesker, samfunn og fremtid.
Arktis er den regionen i verden som varmes opp raskest – fire ganger raskere enn resten av kloden. Det som skjer på Svalbard påvirker ikke bare isen der oppe, men også vær, hav og liv over hele planeten.
For CICERO er det viktig at barn får stille spørsmål.
– Undring er selve starten på all forskning. Jo mer vi undrer oss, jo mer kan vi forstå om verden rundt oss – og jo bedre kan vi forberede oss på fremtiden, sier forskningsleder Marianne Tronstad Lund i CICERO.
Mina skal bidra med filmklipp og refleksjoner fra turen. Hva ser hun? Hva undrer hun seg over? Hva kan voksne lære av barns blikk på klima og natur?
Vi tror fremtidstro starter med nysgjerrighet.
Vi heier på barn som kommer seg ut i naturen, gata eller opp på fjellet for å leke –
Vi heier på barn som kommer seg ut i naturen, gata eller opp på fjellet for å leke –
Barndommen er ikke en skjerm – den er opplevelser, lek, nysgjerrighet og tilstedeværelse.
Vi ønsker å løfte frem verdien av en barndom med mindre skjerm og mer virkelighet.
Tid til å være ute, til å kjede seg, til å utforske og til å bygge ekte relasjoner.
Bli kjent med foreldregruppen som har satt igang smarttelefonfribarndom.no, nå støttet av over 700 skoler i Norge!
Mina og meg heier på alle som kommer seg ut og lager gode øyeblikk, sammen i naturen eller i gata!
Vi er opptatt av å ta med oss søppel om vi ser det ute i naturen.
Med Hold Norge Rent på laget skal vi:
dokumentere funn av søppel
registrere type og mengde
Små observasjoner kan gi viktig innsikt.
